Hvis du har fått advarsel om for mye stivelse i et måltid bør du fordele kraftfôret annerledes i dagsrasjonen, eller innføre flere måltider. Du kan også forsøke å erstatte noe av kraftfôret med grovfôr (høy, høysilasje) av god kvalitet eller betfôr. Nedenfor kan du lese mer om stivelse og hvordan denne forkomponenten fordøyes i tarmene hos hesten.
Stivelse er et karbohydrat som finnes i plantenes frø og røtter, for eksempel i korn og poteter, og er en energireserve (opplagsnæring) for plantene. Dyr bruker til sammenligning hovedsakelig fett som energireserve. Stivelse er den mest energirike delen av kornet. I rasjoner til hest kommer stivelsen fra korn og kraftfôrblandinger. Innholdet av stivelse i havre og bygg er ca 500 g pr kilo (50% av vekta), og det er noe høyere i bygg enn i havre.
Vi ønsker at mest mulig av stivelsen skal fordøyes og absorberes i tynntarmen, siden stivelse som ikke blir fordøyd i tynntarmen vil passere videre til blindtarmen, der stivelsen lett skaper ubalanse i mikrobefloraen og kan føre til fall i pH-verdi og redusert fordøyelse av fiberholdig fôr.
Stivelsen varierer noe i struktur mellom kornartene. Stivelsen i havre er lettere fordøyelig enn stivelse fra bygg og mais. Dette har praktisk betydning for hesten, siden hesten kan fordøye mer havrestivelse i tynntarmen enn stivelse fra andre kornarter. Når bygg og mais behandles med trykk og varme, slik det er vanlig å gjøre ved produksjon av kraftfôrblandinger, blir stivelsen imidlertid lettere fordøyelig og mer lik havrestivelsen, og mer absorberes fra tynntarmen.
Etter at stivelsen er spaltet av flere enzymer i tynntarmen absorberes den til blodet som glukose (blodsukker). Et måltid med kraftfôr vil derfor i noen timer gi hesten forhøyet blodsukker. Blodets innhold av glukose reguleres gjennom utskilling av insulin som fremmer lagring av glukosen i form av glykogen i lever og muskler. Glykogenet er et viktig energilager for hesten, og mobiliseres raskt ved behov, for eksempel ved hard trening og konkurranser.
Hesten er følsom for store variasjoner i blodsukkeret. Enkelte hester, særlig ponnier, kan ha problemer med å regulere blodsukkeret (insulinresistens). Noen hester kan også reagere med å bli oppspilte dersom blodsukkeret stiger raskt (heating). Vi bør derfor ha kontroll med hvor mye stivelse den enkelte hesten får til hvert måltid.
På grunn av sine egenskaper er stivelsen både en viktig energikilde i hestens rasjon, og en komponent som kan gi uheldige reaksjoner i organismen. Vi ønsker verken at for mye stivelse kommer ufordøyd til blindtarmen, eller at stivelsen blir altfor lett fordøyelig, slik at det kommer en for sterk blodsukkerstigning. Det er derfor viktig å gjøre seg kjent med rasjonens innhold av stivelse, og sikre en fordøyelse av stivelsen som balanserer de to nevnte effektene. Det kan vi gjøre ved å kontrollere at mengdene stivelse som gis i hvert enkelt måltid er innenfor anbefalte grenser.
Til normale friske hester anbefaler vi at et enkelt måltid ikke bør inneholde mer stivelse enn 1,5 gram per kg kroppsvekt. Det vil si at en hest som veier 500 kg ikke bør få mer enn ca 750 gram stivelse per fôring. Siden kraftfôrblandinger og korn inneholder 400 - 500 gram stivelse per kg bør vi derfor ikke gi mer enn rundt 1,5 kg korn eller kraftfôrblanding per måltid i dette eksempelet. Dersom hesten trenger mye kraftfôr på grunn av hard trening eller konkurranse anbefaler vi derfor å øke antall fôringer per dag, eller endre fordelingen av kraftfôr mellom fôringer, dersom mengden stivelse per måltid blir for høy.
I PC-Horse kan du fordele fôrene i hestens rasjon på måltider. Du vil da få en tydelig advarsel dersom mengden av stivelse i ett eller flere måltider overskrider de anbefalte grensene. Til hester som har problemer med reguleringen av blodsukkeret, eller lett får ”tying up” symptomer eller krysslammelse, vil det være gunstig å gi mindre stivelse per måltid enn det som er anbefalt (1,5 g/kg kroppsvekt). Du kan da i stedet gi fett i form av vegetabilsk olje som energitilskudd, og dermed redusere mengden av korn eller kraftfôrblanding i rasjonen, uten å gi hesten for lite energi.