Sukker i fôr analyseres etter flere metoder, men den vanligste kalles Total-sukker og måler enkle sukkerarter som glukose, fruktose og sukrose.
I vanlig høy er sukkerinnholdet ca 100 gram per kg, men variasjonen kan være betydelig. I høysilasje vil en del av det opprinnelige sukkeret være brukt opp i gjæringen og innholdet er derfor oftest noe lavere. I korn og kraftfôr er sukkerinnholdet lavt dersom ikke kraftfôret er tilsatt melasse. Vanlig sukkerinnhold i havre og bygg er rundt 18 - 20 gram per kg.
Sukkermengdene som finnes i høy og høysilasje gir sjelden problemer hos hest. Opptaket av grovfôr fordeler seg over flere timer av døgnet. Sukkeret absorberes derfor over lang tid i tynntarmen og fører ikke til store svingninger i blodsukker hos hesten.
Til hester som har problemer med sukkerreguleringen eller er insulinresistente kan det likevel være gunstig å ha grovfôr som er lavt i sukker.
Fôrtyper som er tilsatt melasse vil ha et høyere innhold av sukker, f.eks melasserte roesnitter (Betfôr).
I gras er fruktaner en viktig opplagsnæring. Fruktanene er komplekse molekyler (polysakkarider), som hesten mangler enzymer til å fordøye i tynntarmen, slik den gjør med stivelse og enkle sukkerarter. Fruktaner tansporteres derfor gjennom tynntarmen til blindtarmen hvor de brytes ned av tarmmikrobene. Hvis fruktanmengdene blir store kan det på samme måte som for store stivelsesmengder bli ubalanse i mikrobepopulasjonen og uheldige gjæringsforhold i blindtarmen. Dette kan hos enkelte hester føre til forfangenhet. Det er derfor viktig at hestene vennes gradvis til beitegang, og at tiden på beite reguleres for hester som er følsomme.
Mengden fruktan i gras varierer med værforhold og grasart. I kalde perioder vil fruktaninnholdet kunne være høyere enn i varme perioder. På varme solrike sommerdager er det lite problemer. På forsommeren og høsten, i perioder med kalde netter og morgener kan fruktaninnholdet i graset bli særlig høyt. Det er derfor god grunn til å ha ekstra oppmerksomhet på hestens reaksjoner på beitegraset i kjølige perioder, særlig tidlig og sent i beitesesongen.
Siden fruktaninnholdet i graset varierer så mye, er det liten nytte i å analysere for fruktaner. Det er imidlertid vesentlig forskjell på hvor mye fruktaner ulike grasarter og varianter innen grasart produserer. De som har egne beiter eller dyrker sitt grovfôr selv kan da ved kjøp av frøblandinger legge vekt på å få gras som har moderat fruktaninnhold.