Hesten er en graseter og tarmsystemet er tilpasset en rasjon med mye grovfôr, det vil si mye gras og urter enten ferskt eller som høy eller ensilasje. Grovfôr er rikt på fiber og hesten trenger mye fiber i rasjonen for at tarmsystemet skal fungere. Grovt sett kan vi dele hestens fordøyelsessystem inn i to deler. I mage og tynntarm finner vi enzymer som fordøyer stivelse, sukker, protein og fett. Lenger bak i blindtarm og tykktarm er det mikrober som protozoer, bakterier og gjær som bryter ned tungt fordøyelige fiber til korte fettsyrer som så kan absorberes og utnyttes til energi. Hos hester som får grovfôrrike rasjoner vil en vesentlig del av energibehovet dekkes gjennom tarmmikrobenes nedbryting av fiber. Mikrobiell fordøyelse av fiber med produksjon av korte flyktige fettsyrer påvirker ikke hestens blodsukker og insulinproduksjon. Grovfôr med sitt høye fiberinnhold er derfor en viktig og riktig del av hestens fôrrasjon.
Fiberrike fôrtyper krever mye tygging og fører derfor til at hesten bruker lang tid på å ete. Dette er viktig for hestens velvære og trivsel og fører til økt spyttproduksjon, noe som kan være med å redusere faren for magesår.
Vi sier at hesten trenger en gitt mengde grovfôr i rasjonen. Dette oppgis gjerne som 1,5 kg høy per 100 kg kroppsvekt. Dersom vi bruker høysilasje må vi korrigere for et høyere vanninnhold (lavere tørrstoffinnhold, TS). Dette gjøres enkelt ut fra formelen:
Høy, kg x 85
------------------------------------- = Høysilasje, kg
TS innhold, % i Høysilasje
Eksempel: En hest på 500 kg får 7,5 kg høy per dag. Hvor mye ensilasje med TS 60 % må den få for at dette skal tilsvare tørrstoffinnholdet i 7,5 kg høy?
7,5 kg høy x 85
------------------------------------- = 10,6 kg høysilasje
60
Fiberinnholdet i grovfôr kan variere mye ut fra planteart og botanisk utvikling. Når plantene blir høstet tidlig er fiberinnholdet ikke så høyt, men det har høy næringsverdi. Blir plantene slått senere er fiberinnholdet høyere, men økt mengde lignin gjør at næringsverdien reduseres. Til ulike typer hester må vi derfor vurdere hvilke grovfôrkvaliteter som passer best.
I PC-Horse beregner vi rasjonens mengde av fiber som råtrevler (eng: Crude fibre, Sv: växttråd). I vanlig høy eller ensilasje finner vi ca 300 gram råtrevler per kg tørt materiale (TS). Det vil være noe lavere for tidlig slått materiale og høyere for sent slått.
PC-Horse beregner at hesten skal ha minst 3 gram fiber fra grovfôr per kg kroppsvekt daglig. I tillegg beregnes at rasjonens totale fibermengde per dag skal være minst 4 gram per kg kroppsvekt. Dette tilsvarer omtrent de grovfôrmengdene som er nevnt i denne artikkelen.
Det finnes flere analysemetoder for fiber og det er viktig at man ikke velger f.eks NDF (neutral detergent fibre) da dette vil gi omtrent dobbelt så høye verdier som råtrevler.